Kjørekurs på Starum 3.-5.september 2010
Når Vestoppland Dølehestlag inviterer til kjørekurs på Starum så er ikke vi kjøreglade tunge å be! For hvem i hele verden kan takke nei til å tilbringe ei hel helg i ”hestehimmelriket”?
Vestoppland Dølehestlag hadde invitert Cecilia Gjetanger til å være instruktør på kurset. Cecilia er en sann dølehestvenn og flerårig vinner av NM for dølehest, så instruktørvalget falt nok riktig lett. Cecilia er foruten å være en dyktig instruktør, ei trivelig og ”lettlivat” dame som vi kaller det på skikkelig god trøndersk.
Det var ca 10 påmeldte til kjørekurset. Jeg skriver ca da det var litt forskjellig mengde med deltakere på lørdag og søndag. Noen av oss deltok nemlig på barnedåp på søndagen. Selv deltok jeg uten hest da hesten min nettopp hadde besøkt tannlegen.
Fredag kveld var det flere som kjørte eller rei på time før vi på kvelden hadde samling for å få oversikt over hva folk ville på øktene sine. Det ble klart at noen ville ri dressur, noen ville kjøre dressur, kjøre kjegler og maratonhinder. Selv hadde jeg bare ett må og det var å få sitte på så mange turer som mulig gjennom vanngrava!
Lørdag våknet vi til sol fra skyfri himmel! Det ble som sagt varierende innhold i øktene. Flere red på time første økta. De som kjørte brukte første time på dressur. Andre økt ble kjørt på kjegler. Som medhjelper og grom så kan jeg faktisk bekrefte at det var akkurat det som skjedde den første, andre og tredje runden; kjørt på kjegler! Utover timen gikk det bare bedre og bedre for alle og det skulle vise seg at både hester og kusker synes dette var GØY! Både hester og folk imponerte en grønn grom! Det ble masse hyling og gledesskrik de siste rundene på presisjonsbana! Som avslutning kjørte vi noen fiiiine runder i vanngrava. Gledesbrøl gjorde det til noen finfine runder for både hest, kusk og ikke minst grom! Utpå kvelden ble det fyr i grillen og masse kos rundt middagsbordet!
Søndag våknet vi til nok en soldag! For de som kjørte stod presisjon og maratonhinder på planen. Det ble satt opp ei ny presisjonsløype som deltakerne brukte. Noen av hestene (og muligens kuskene) hadde fått blod på tann og gjorde det enda bedre på presisjonen. Kjeglene ble altså stående lengre før de ble velta. Det var også mer fart over ekvipasjene. Det er inspirerende og gøy å se framgang på både hest og kusk! 
Noen av oss kjørte maratonhinder til den store fornøyelse! Det er ikke anna enn fornøyelig å være grom hos en hest som har god flyt i et maratonhinder! Til tider kan det være så nervepirrende at man nesten kan lure på om man pisser på seg. Det skal faktisk ikke så himla mye fart til før man kjenner det i magen. Det går tross alt opp og ned, svinger hit og dit og farten øker og minker etter størrelsen på svingen. Det å være grom er rett og slett veldig billig moro! Når hesten hviler er det også temmelig fornøyelig å se og høre på de andre som kjører ”hurra meg rundt”-hinder. Man blir glødende glad over å se og høre andre ha det så vanvittig moro!
Helt til slutt skulle vi gjennom vannhinderet. Som grønn grom hadde jeg store planer om å ikke bli våt på klærne. Jeg hadde derfor på meg bikini under klærne. Før vi hev oss uti vanngrava ble altså klærne fjerne og jeg sto i bare bikinien bakpå vogna. Den første turen gjennom vannhinderet var bare iskald! Det ble nesten som et lite sjokk da vogna traff vannflata og vannet spruta over hele kusken og meg. Kusken ”min” prøvde så godt hun kunne å svelge unna hele vannhinderet for å slippe at jeg ble våt, men det hjalp ikke allikevel gitt! På runde nr 2 og 3 osv var det bare fryd og gammen. Vi hyla og lo og for min egen del så hadde jeg den beste tida på lenge! De andre som kjørte samtidig med oss hadde det så mye gøy at de hadde problem med å stoppe. Whilmix bare VILLE ut i vannet! Snille May-Britt lot han få ha det så mye gøy han ville. Ut ifra de brøla May-Brit kom med så tror jeg ikke akkurat at hun kjedet seg hun heller! Neste pulje med ekvipasjer fikk seg også en real dusj i vannhinderet. Både fjordingen og dølahestene synes det var supermorsomt å få løpe så raskt de bare kunne i vannet! Jeg fotograferte masse bilder av happeningen og jeg må bare le over alle de glade og overraska ansiktsuttrykkene! For selv om du vet at du blir våt når du kjører gjennom vannhinderet så blir du alltid overraska over hvor bløt du egentlig blir! 
Etter den siste dukkerten var alle hester og kusker rimelig slitne. Da var det bare å starte på den lange turen hjem igjen.
På vegne av oss deltakerne vil jeg si tusen takk for ei kjempefin helg med fantastisk flotte hestefolk og hyggelige hester!
Til slutt vil jeg bare si at Starum er en eventyrlig plass der jeg har mitt favorittsted i vanngrava og på en sti som går fra vanngrava til den gamle smia. Etter å ha passert skogen åpner det seg oss og det er fantastisk utsikt over gjorder og vakre Mjøsa.
Takk for meg!
Mvh
Kari Anette Austvik